De første ringene ble laget av Møllers Gullsmedforretning, men siden 1928 har gullsmed Ola Dahlsveen hatt enerett på produksjonen. Den opprinnelige benevnelsen var "Høiskoleringen." Siden er den blitt kalt "NTH-ringen" og "siv.ing.-ringen". Det siste er positivt galt, for som kjent brukes ringen også av arkitekter fra NTH. Ringen ble forvaltet av en oppnevnt ringkomité, og Tormod Hustad var her første formann. I henhold til særbestemmelsene skal ikke ringen overleveres til andre enn de som gjennom høgskolen har fått tillatelse til å bære den. Uteksaminerte kandidater får et utleveringsbevis, som gir dem rett til å kjøpe ringen. Hver ring blir registrert med nummer hos gullsmeden.
Hustad ble uteksaminert i høstsemesteret 1914 og ble ansatt ved NTH i 1923. Han tegnet flere større bygg, både private og offentlige, og var bl.a.byggeleder for Gamle Fysikk. Mindre kjent er det at Hustad ble utnevnt til landbruksminister i Quislings første regjering. Senere overtok han som arbeidsminister etter Ragnar Sigvald Skancke, som opprinnelig var professor ved NTH. I 1946 ble Hustad dømt til tvangsarbeid på livstid.
På 60-tallet ble det oppdaget flere etterligninger av ringen. Dette førte til at det ble søkt om mønsterbeskyttelse i 1965. På 80-tallet ble det gjort flere fremstøt fra kvinnelige siv.inger om å lage ringen som ørepynt. Forslaget ble behandlet på høyeste hold, men ble nedstemt. Begrunnelsen var at ringen har en særegen utforming som er mønsterbeskyttet.
(Kilde: Semesteroppgave i forming av Gro Olden Jørgensen og Kjerstin Toska, Høgskolen i Sør-Trøndelag, avdeling for lærerutdanning, 1995)
SR