Dersom du har fylt 18 år, kan du selv velge å inngå avtale om at instituttet kan bruke legemet etter at du er død. Det er ingen øvre aldersgrense for slike avtaler. Selv om det ikke er et absolutt krav, bør du diskutere saken med dine nærmeste, slik at disse kjenner til avtalen og vet hva den innebærer.

Når du har bestemt deg, fyller du ut et standardisert Avtaleskjema for donasjon av legeme, som du sender til instituttet, på den adressen som står påtrykt på skjemaarket. Hvis du vil ha tilsendt skjema med frankert svarkonvolutt, kan du sende en forespørsel på e-post til legemedonasjon@ntnu.no, eller du kan ringe telefonnummer 72 57 32 00 eller 918 97 991.

Avtalen er ikke juridisk bindende. Dersom du angrer deg, står du fritt til å si den opp når som helst du måtte ønske det, uten at du trenger å gi noen begrunnelse. Det eneste du må gjøre, er å skrive en kort beskjed, som du sender med vanlig post. Du vil i løpet få dager motta et brev med bekreftelse på at vi har fått meldingen og at navnet ditt er strøket fra listene.

Vi arkiverer alle gjeldende avtaleskjema og oppbevarer en liste med navn og adresse på de som har inngått avtale, samt de pårørende som er oppgitt. Alle dokumenter og lister oppbevares med streng adgangskontroll, slik at det kun er et lite fåtall personer som har tilgang til dem. Studenter og forskere som skal bruke vevsmateriale, får aldri opplysninger om donators identitet.

Vi er ikke avhengig av slike opplysninger for å kunne benytte legemet, og det er derfor heller ingen betingelse at du gir fra deg opplysninger som du helst vil holde for deg selv. I noen tilfelle kan det imidlertid være nyttig for oss å vite om hvilke sykdommer en donator har gjennomgått. Dersom du synes det er uproblematisk, vil vi gjerne at du opplyser om du har hatt alvorlige sykdommer, eventuelt at du gir oss lov til å hente utskrift av sykejournalen din.

Avtalen er ikke juridisk bindende. I praksis er vi uansett avhengig av samarbeid med de etterlatte for å gjennomføre de prosedyrene som trengs. Om nære pårørende skulle ha sterke innvendinger mot at legemet blir overlatt til instituttet, vil vi ikke insistere på at avtalen skal oppfylles.

Det er tilstrekkelig at de etterlatte på vanlig måte tar kontakt med et begravelsesbyrå umiddelbart etter dødsfallet, og at de opplyser byrået om at du har inngått en avtale om donasjon av legeme. Ut over dette innebærer avtalen ikke noe ekstra bryderi eller noen oppgaver ut over de som normalt følger med et dødsfall i familien.

Instituttet gir ingen økonomisk gjenytelse, verken til de som inngår donasjonsavtale eller til deres pårørende, ut over det at vi dekker omkostningene ved selve kremasjonen og eventuelt ved forsendelse av asken. Utdanningen av helsepersonell er avhengig av personer som er villige til yte denne ekstra innsatsen for fellesskapet, uten annen belønning enn vissheten om å ha bidratt til at neste generasjon også får en god helsetjeneste.

Verken du selv eller familien vil bli påført noen ekstra utgifter. Avtalen innebærer ingen økonomiske utlegg ut over de som normalt følger med et dødsfall, det vil si utgifter til kiste og eventuell gravstein, samt betaling til begravelsesbyrået for tjenester i forbindelse med stell av den døde og gjennomføring av eventuell seremoni.

Begravelsesbyrået transporterer legemet til instituttet i kiste. Her blir legemet balsamert ved hjelp av kjemikalier, slik at alle nedbrytningsprosesser stanses. Deretter vil legemet bli nøye undersøkt av medisinske studenter og andre som i sitt yrke har behov for å lære seg hvordan menneskekroppen er bygd opp. I noen tilfelle kan legemet også bli brukt i medisinske forskning og utvikling, for å øke vår kunnskap om sykdom og helse.

For å kunne bruke legemet, er vi avhengig av at det bringes til instituttet så raskt som mulig og ikke senere enn to døgn etter at døden er inntrådt. Vi er også avhengig av at legemet er intakt for å kunne gjennomføre balsameringen. Dette betyr at ved visse ulykkesdødsfall, kan vi ikke ta imot legemet. Noen ganger kan det være at politiet ønsker å undersøke legemet som ledd i etterforskning, og i slike tilfelle vil vi ikke kunne bruke det. Det kan også unntaksvis være aktuelt å takke nei til et legeme av medisinske årsaker, eller begrenset kapasitet for mottak og oppbevaring.

Legemet blir lagt tilbake i den samme kisten som det lå i da det ble transportert til instituttet. Instituttet kontakter de pårørende som er anført på avtaleskjemaet, og kisten blir brakt til krematoriet.

Instituttet vil vanligvis benytte legemet over en periode på inntil to år, men noen ganger kan det gå lenger tid. Donator kan eventuelt sette en grense for hvor lenge legemet kan beholdes ved instituttet.

Erfaringsmessig kan det oppleves særlig belastende for pårørende å se igjen kisten så lenge etter dødsfallet. Derfor anbefaler instituttet at man velger kremasjon. Det kan også være at de lokale kirkegårdsmyndighetene ikke ønsker at balsamerte legemer skal begraves. Dersom du likevel skulle ønske begravelse, må du derfor forelegge saken for kirkevergen.

Dersom du har et ønske om askespredning, kan du anføre dette i avtalen. Du, eller dine nærmeste, må søke om tillatelse til askespredning hos Fylkesmannens kontor i ditt hjemfylke.

Legemet må bringes til instituttet innen 2 døgn etter dødsfallet. Bisettelse (jordpåkastelse) eller tilsvarende seremoni kan finne sted dersom det kan skje innenfor denne fristen. Dersom noen i familien eller andre pårørende av ulike årsaker ikke rekker å delta på en seremoni innen 2 døgn, kan man avtale at det avholdes en minnestund senere, men dette må i så fall foregå uten at avdøde er tilstede. Om det skulle være ønskelig, kan et begravelsesbyrå bistå ved gjennomføringen.

Det er ingenting i veien for at du kan inngå avtale om legemedonasjon og samtidig være organdonator. Det er i alle fall bare i sjeldne tilfelle av ulykkesdødsfall at organer kan brukes til transplantasjon. Dersom det skulle bli aktuelt med organdonasjon, vil det naturligvis bli prioritert foran legemedonasjonen. Mer informasjon om organdonasjon finner du på nettsiden til Stiftelsen Organdonasjon.