FAMREUN-prosjektet skal forske på psykososial helse og integrering av enslige mindreårige flyktninger (URM) som har blitt gjenforent med sine familier i Norge, og på hjelpeapparatet som jobber med dem. 

Prosjektleder og kontaktperson: Priscilla Ringrose 

Finansiering: Norges Forskningsråd

Varighet: 2023-2027

Prosjektet har som mål å utforme og lansere eit verktøy for kvalitativ kartlegging av mangfald og ulikheit på institutt-og forskargruppenivå. Dette er ei viktig nyvinning som vil sikre nødvendig grunnlag for- og støtte til arbeidet med likestilling og tilrettelegging for mangfald ved norske universitet og forskingsinstitusjonar. Medan utfordringa med å etablere forståing for kjønnsulikheit har hatt ei klar forankring i tankar om likerepresentasjon, tvingar arbeidet med mangfald fram eit behov for å forstå fleire dimensjonar ved ulikheit. Problemstillinga som prosjektet søker svar på er: Korleis kan ein best synleggjere og skape forståing for ulikheit i et fagmiljø på måtar som gir grunnlag for å velje tiltak i handlingsplanar for likestilling og mangfald?

For å svare på dette vil vi undersøke og analysere erfaringar frå nyleg gjennomførde prosjekt innretta mot kvalitativ forståing av ulikheit, samt kva fagmiljøa sjølv meiner med mangfald i breiare forstand.

Prosjektet er finansiert av NFR sitt program BALANSE og pågår i perioden 2024-2026.

Les mer på prosjektets egen nettside: KARMA - NTNU

Prosjektleder: Siri Øyslebø Sørensen

Dette forskningsprosjektet er knyttet til et pågående tjenesteutviklingsprosjekt i regi av Trondheim kommune, NAV og Kirkens bymisjon kalt «Mann ombord». I Mann ombord jobber ansatte i Enhet for psykisk helse og rus i Trondheim kommune, NAV veiledere og fagfolk ansatt i Kirkens bymisjon sammen i lag for å bistå den enkelte mann. Det kreves ikke vedtak eller henvisning for å kunne benytte seg av tilbudet. Målet er både å senke terskel for å ta kontakt blant de som trenger støtte og å jobbe mer effektivt på tvers av systemer som det kan være utfordrende å navigere i. Målgruppen for arbeidet i Mann ombord er unge menn i alderen 18-30 år. Dette er fordi overgangen til voksenlivet er en særlig sårbar fase for å havne i utenforskap. Utenforskap kan omfatte alt fra sosial isolasjon og psykisk uhelse, til arbeidsledighet og i noen tilfeller kan utenforskap også henge sammen med rus, kriminalitet og tilhørighet i nettverk på siden av- eller i opposisjon til storsamfunnet. Arbeidet for å forebygge psykisk uhelse og utenforskap blant unge menn er dermed viktig både for den enkelte mann og i et samfunnsperspektiv.

Forskere fra KULT og Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse (Indøk) har fulgt de ansatte som er involvert i Mann ombord siden begynnelsen av 2024 gjennom et aksjonsforskningsprosjekt som er innrettet mot å videreutvikle en lagmodell for samarbeid. Det er per i dag også ett pågående masterprosjekt rettet mot å undersøke erfaringene til brukerne av tilbudet.

Prosjektgruppa søker eksterne midler for å utvide forskningen og er også åpne for studenter som ønsker å knytte masteroppgaver eller PhD prosjekter til problemstillinger som er relevante for å forstå målgruppa for mann ombord bedre, eller som dreier seg om organisering eller praksis i tjenestene. 

Prosjektgruppe: Siri Øyslebø Sørensen (KULT) og Hanne Finnestrand (Indøk)

Formålet med forprosjektet er å bidra til kunnskapsutvikling som kan forebygge utenforskap og psykisk uhelse blant unge menn og bidra til innovasjon i tjenestetilbudet rettet mot denne målgruppa. Delmål for å oppnå dette er å a) etablere et nettverk på tvers av forskning og praksis, b) samle og syntetisere relevant kunnskap og c) utvikle et større forskningsprosjekt og søke om ekstern finansiering til dette.

Prosjektet er finansiert av NTNUs strategiske satsingsområde Fellesskap og pågår 2024-2025.

Prosjektleder: Siri Øyslebø Sørensen

Ph.d.-prosjektet handlar om å studere erfaringar med og konsekvensane av auka internasjonalisering av akademia. Internasjonalisering har lenge vært ein ambisjon for universitets- og høgskulesektoren, og inkluderer fenomen som auka akademisk mobilitet, internasjonal publisering, rekrutteringspraksisar og auka bruk av engelsk. Denne utviklinga representerer eit vegval for akademia når det gjeld deira rolle i samfunnet og arbeidskvardagen for tilsette. Forskingsfokuset for prosjektet ligg på NTNU, som i fleire år har hatt ein strategi for auka internasjonalisering.

Arbeidstittelen til prosjektet er: ‘Internasjonalisering av akademia: Mellom politikk, diskurs og levd erfaring’. Forskingsområda ligg på internasjonaliseringspolitikk, mediedebatt om emnet og informasjon frå intervju med tilsette som opplev arbeidskvardagen på kroppen. Ved å studere ulike aspekt av fenomenet, vil eg finne spennet mellom politikk og levd liv i eit internasjonalisert akademia.

Prosjektet blir finansiert av Humanistisk Fakultet, NTNU.

Prosjektansvarlig er Julie Katrine Flikke 

Hovudvegleiar er Professor Siri Øyslebø Sørensen

Med-vegleiar er Professor Guro Korsnes Kristensen 

Buying and Selling (gender) Equality: Feminized Migration and Gender Equality in Contemporary Norway

The aim of this research project, which ended in 2016, has been to explore the relation between gender equality and the global feminized migration of domestic workers and au pairs. The project was justified by a need for a better understanding of the significance of gender and ethnicity in the formulation of the equality politics of the Norwegian welfare state, with reference to equality between women and men, equality between ethnic majority and ethnic minorities and social/economic levelling. The project has been informed by the concepts of intersectionality and complexity, and has addressed the VAM-program's focus on the significance of inter- and transnational dimensions in the development of the welfare society.

The project has been based at Department of interdisciplinary Studies of Culture and funded by the Norwegian Research Council (NFR) under the programme Welfare, Working life and Migration (VAM) for the period 2011-2014.

More info and publications on the projects webpage

De-gendered equality politics? The making of a political breakthrough for corporate board gender quotas in Norway

Ph.D. dissertation defended by Siri Øyslebø Sørensen, 2013.

The dissertation explores the controversies and chains of action taking place prior to the introduction of legal regulation of gender balance on corporate boards. Through a qualitative, empirical study of how gender quotas on corporate boards were formulated and staged as a policy reform, the study challenges common ideas about how gender equality politics are shaped. Overall the thesis contributes to an ongoing debate on the need for developing new theoretical and analytical perspectives on gender equality politics.

Experts and minorities in the land of gender equality

The project was financed by the Norwegian Research Council / The Program of Gender Research.

This project explored how the value of gender equality is understood, interpreted and shaped as part of the knowledge base for the welfare state’s experts/street level bureaucrats and in these experts’ field of practice as part of “the women-friendly state”. In particular, the project examined the welfare state’s services to ethnic minorities, whether and how ideas and rhetoric on gender equality contribute to further hierarchy and processes of alienation, and traces of opposition or crosscurrents against the dominant understanding.
The project studied how understandings of gender equality are intertwined with understandings of gender, ethnicity/race and sexuality and how these produce categories of majority and minority. In this way the project has contributed to theories of (gender) equality.

Jana Sverdljuks ph.d-dissertation

Gender Equality as a Cultural Borderline – between ”Us” and ”Them”

The project was financed by the Norwegian Research Council / The Program of Gender Research.

This project explored how Norwegian work organizations changing from a homogeneous to a heterogeneous work staff handle this situation in the light of equality politics and diversity politics. A main finding is how the categories of gender, ethnicity/race and sexuality intersect in various ways and make some employees more preferable and appropriate than others.

Prosjektleder: Siri Øyslebø Sørensen

Målet med INTMANG prosjektet er å gi en økt forståelse for hvordan internasjonale forskere erfarer sin arbeidshverdag ved NTNU, og hvordan mottaksapparatet, i form av ledelse og administrasjon sentralt og lokalt på instituttene, møter internasjonale forskere. Rapporten gir også en oversikt over eksisterende forskning om internasjonalt mangfold ved norske universiteter.

Prosjektperiode: juni 2019-februar 2020

Prosjektet er finansiert av Utvalg for likestilling og mangfold NTNU

Lenke til prosjekt-siden https://www.ntnu.no/kult/intmang-internasjonalt-mangfold-ved-ntnu

At the Crossroads between Official Policies, Public Discourses and Everyday Practices

Kontaktperson: Berit Gullikstad

This project will explore how the phenomenon and the concept of integration is perceived, practiced and experienced in political, institutional and everyday practices in specific local communities. The primary aim is to generate new knowledge on how all parts of Norwegian society, and not only migrant people, are affected by and take part in the complex processes of integration.

The project has a cultural analytical approach, focussing on narratives and everyday practices regarding access, belonging, equality and participation, as well as difference, exclusion and discrimination. We have a particular focus on asymmetrical structural and symbolic power dimensions of gender, class, sexuality, age and religion. The contribution of this project is thus an exploration of the social and cultural complexities involved when the political aim of integration is implemented in a local community, and embraced, discussed, challenged, disputed and negotiated at various sites and by differently positioned subjects.

"Mirror, mirror on the wall, who´s most powerful of them all?"

The primary goal of the Mirror, mirror project (2013-2016) was to explore the cultural and social dynamics of gender in influential sectors of society, such as the financial elite, the petrolium industry and the military. What is it about gender, power, and leadership that create a situation wherein men continue to be the leaders of powerful organizations, and how can one think politically about it? This project set out to demonstrate how perspectives from the Humanities and cultural theoretical perspectives can provide insight into the symbolic and cultural meanings of gendered power.

The project addressed questions such as: What symbolic constructions of gender and leadership are found in powerful organizations, as well as in alternative political organizations, and political visions? How are these symbolic constructions connected with structural distribution of power between the sexes? What are the backward-looking and/or forward-looking scientific, cultural, and symbolic meanings of gendered power? How do cultural representations effect recruitment and career development of women and men in the organizations?

More information on the projects webpage 

Norway-Japan: Bridging Research and Education in Gender Equality and Diversity (NJ_BREGED) 

Contact person: Guro Korsnes Kristensen 

This project was a three-year research and teaching collaboration between the Center for Gender Research (CGR) at Department of Interdisciplinary Studies of Culture at NTNU (Norway) and the Institute for Gender Studies (IGS) at Ochanomizu University (Tokyo, Japan).

The project explored to what extent and in which ways we can envisage and/or problematize the ‘export’ of the Norwegian dual earner/dual career model of gender equality to a national context with differing political systems and culture. It asked how the political ideal of gender equality relates to other axes of difference, such as social class, ethnicity/race, sexuality and age within and across the Japanese and Norwegian national contexts. The research questions was addressed through the mutual exchange of both scientific staff and students.

Kontaktperson: Guro Korsnes Kristensen og Jennifer Branlat

Finansiering: INTPART (Norges Forskningsrådet)

Varighet: 2019-2022

NTNU side for NJ_BREGED

The role of digital sharing platforms in social interaction in neighbourhoods

Kontaktperson (KULT): Deniz Akin

Formålet med dette prosjektet er å utforske hvordan bruk av digitale samarbeidsdelingsplattformer (collaborative sharing plattforms) kan bidra til å senke barrierer for sosial deltagelse i bydeler og nabolag. Sentrale mål i prosjektet er å engasjere beboere og organisasjoner til å komme fram til og å evaluere nye måter å bruke både eksisterende og nye samarbeidsdelingsplattformer på, måle sosiale og økonomiske effekter av denne form for samhandling, legge premisser for fremtidig digital omsorgsinfrastruktur i samarbeid med organisasjoner og beboere, samt å bidra til teori- og metodeutvikling i skjæringspunktet mellom IKT, samfunnsvitenskap og humanistiske fag.

Forskningsdesignet er basert på kvalitativ forskningsmetode og datamaterialet vil bestå av intervju med ulike aktører, observasjoner fra utvalgte arenaer og følgeforskning i utvalgte case: Fretex arbeidsformidling, Røde Kors (besøksvenn-ordningen og flyktningguide-ordningen) og frivillighetssentralen.

Prosjektet utføres i samarbeid mellom SINTEF Digital, SINTEF Teknologi og Samfunn, SINTEF Byggforsk, Institutt for Tverrfaglige Kulturstudier, NTNU og utvalgte brukergrupper.

Les mer på prosjektets egen nettside og følg oss på Facebook 

Prosjektet er finanisert av Norges forskningsråd og ledes av seniorforsker Jacqueline Floch ved SINTEF Digital. Fra Institutt for tverrfaglige kulturstudier deltar Deniz Akin (postdoktor), Guro Korsnes Kristensen (forsker) og Thomas Berker (forsker).

Queer Challenges to the Norwegian Policies and Practices of Immigration: Asylum seeking in Norway on the grounds of sexual orientation-based persecution

Ph.D. dissertation defended by Deniz Akin, 2017.

This project expored how the cases of queer asylum seekers are assessed in Norway, by focusing on Norway's treatment of queer asylum seekers application for protection. The project was primarily investigating the following research question:

How do Norwegian immigration authorities understand a genuine sexual orientation and a credible risk of persecution that determine queer claimants' entitlement to asylum in Norway?

The empirical material consists of Norwegian legislation and interviews with caseworkers at The Norwegian Directorate of Immigration and Asylum Seekers.