Eir er tidligere testet på sykehus, men i prosjektet Eir i Skaun og Orkdal ble verktøyet for første gang også testet av pasienter hjemme. Det er også det første prosjektet der samme pasient testet Eir i ulike settinger – både hjemme, hos fastlegen og på sykehus. Det har vært av stor betydning for prosjektet å få testresultater fra nettopp fra ulike settinger, ettersom Eir er ment å være et bredt kartleggingsverktøy som skal passe for alle kreftpasienter uavhengig av diagnose og stadium av sykdommen, og alle involverte helsepersonell. Prosjektet Eir i Skaun har gitt verdifull informasjon i utviklingen av Eir, og bekreftet at Eir fungerer etter hensikten og lar seg implementere i primærhelsetjenesten. Brukbarhetsproblemer ble kontinuerlig registrert og vurdert, og endringer ble foretatt basert på disse.

I prosjektet deltok det 19 pasienter, fem fastleger og fire leger fra lokalsykehus. Gjennomsnittsalderen på pasientene var 63 år (range 37-76), det var 6 menn og 13 kvinner med, og de hadde ulike diagnoser (brystkreft, gastrointestinalkreft, lymfom, prostatakreft, gynekologisk kreft og lungekreft). De fleste pasientene var vant til å bruke smarttelefon eller nettbrett, men det var også noen som aldri hadde brukt noen av delene.

Pasientene testet Eir hjemme, før konsultasjon hos fastlegen og/eller før konsultasjon på sykehuset. Alle klarte å gjennomføre programmet, og det var enkelt å forstå hvordan det skulle brukes. Pasientene opplevde at innholdet i Eir – altså de symptomene de fikk spørsmål om, var relevante for den situasjonen de var i, uavhengig av type behandling og behandlingsintensjon. De likte også utseende på Eir, og syntes det var lett å lese teksten og se knappene.

Det ble opplevd som en fordel blant pasientene å kunne bruke Eir hjemme. Da kan man fylle ut når det passer, og man er i rolige, kjente omgivelser. Pasientene mente at vha. Eir ble det enklere å formidle til legen hvordan de faktisk har det, og de mente det var en fordel at legen vha. Eir kunne være bedre forberedt til konsultasjoner.

Legene i studien brukte Eir aktivt for å få en rask oversikt over hvilke symptomer pasienten hadde, og de så at Eir gir muligheten for dem til å adressere det som plager/bekymrer pasienten mest. En visuell framstilling av pasientenes symptomutvikling over tid ble trukket fram som spesielt nyttig. Eir ble ansett som et verktøy som kan gi en mer målrettet konsultasjon og spare tid.

For at Eir skal brukes effektivt som kommunikasjonsverktøy, bør legen bruke det nokså regelmessig. Dette er lettere på sykehus enn for fastlegen. Fastlegene møter ikke kreftpasientene ofte nok til at de får automatisert programmet. Fastlegene i denne studien ga uttrykk for at de ønsker å se kreftpasientene oftere også når de er i behandling, og dermed ta større del i symptomhåndteringen deres. Eir er et verktøy som kunne ha bistått fastleger og pasienter i høy grad for holde kontinuerlig kontakt ang. symptomsituasjon, og som også kan sikre at pasient, fastlege og sykehus, samt ev. annet involverte helsepersonell som kreftkoordinator, kommunale kreftsykepleiere og hjemmetjenesten, kan ha lett tilgang på den samme oppdaterte informasjonen om pasientens situasjon.

Resultatene fra prosjektet ble publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Supportive Care in Cancer i 2019 - Usability testing of EirV3, a computer-based tool for patient-reported outcome measures in cancer. I neste runde testes Eir ut over en enda lengre periode, og denne gangen på sykehjem - EIR, symptomkartlegging på nettbrett (Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Oslo). Eir brukes ved flere sykehus i Norge, som en sentral del av studien PALLiON (Palliative Care Integrated in Oncology).