Case:
3.1: Uakseptabel relasjon og manglende gangsyn
3.2: Inhabilitet på grunn av forskningsinteresser i tilsettingskomité

Case 3.1: Uakseptabel relasjon og manglende gangsyn
Sjefen for en forskningsenhet er involvert i et legemiddelprosjekt. Vedkommende har fått betaling privat fra legemiddelfirmaet for reiser i forbindelse med fagmøter, og deltar etterpå i en evalueringskomité som skal foreta en nøytral vurdering av enheten. Vedkommende synes selv dette er i orden.

Spørsmål: Hvorfor er dette problematisk?

Generell kommentar: Denne saken handler om akseptable og uakseptable relasjoner, og problemer som kan oppstå dersom ansatte ikke er klar over hvilke forpliktelser de har i forhold til egen institusjon, forskerfellesskapet og samfunnet rundt. Institusjon har et ansvar for å bidra til sunn kultur, og til at nyansatte trenes opp til en forskningsetisk robust kultur. Dette fritar selvfølgelig ikke den enkelte fra å ta individuelt ansvar.

Kommentarer fra pilotutprøverne:
Kommentar 1: Dette er et opplagt regelbrudd, dilemmaet er varslingen, av hvem og hvor
Kommentar 2: Det er litt som å be bukken passe havresekken. Det kan se ut som vedkommende handler ut fra egeninteresser og ikke til fordel for flertallet.

Om interessekonflikter på Forskningsetiske komiteers websider.
Se også artikkel i forskning.no hvor det blant annet står følgende: Interessekonflikter oppstår når primære interesser avløses av sekundære interesser. Primærinteressen til en forskningsetisk komité er å ivareta rettigheter, sikkerhet og velferd hos forsøkspersoner. Alle andre interesser er sekundære. Det være seg økonomisk gevinst, profesjonell status, makt eller anerkjennelse.

Forskningsetiske retningslinjer for naturvitenskap og teknologi, se spesielt:
20. Forskeren har plikt til å være åpen om mulige interessekonflikter
Åpenhet i forskningen og om forskerrollen er viktig for å sikre forskningsmessig kvalitet. Forskere som er tilknyttet f. eks politiske eller religiøse interesser og forskere som påtar seg oppdrag fra industri eller myndigheter, kan være med på å skape usikkerhet omkring forhold som kan ha påvirket forskningens resultater. Åpenhet om ulike roller og andre eksterne tilknytninger som forskeren har, kan på den andre siden være med på å skape større trygghet for at forskningsresultatene er uavhengige og pålitelige.

Dette innebærer at:
a) Forskeren legger fram til innsyn informasjon om relevante økonomiske forhold.
b) Forskeren legger fram til innsyn aktuelle verv og annet arbeid i politiske, religiøse eller andre verdibaserte foreninger som kan tenkes å påvirke forskningen.
c) Når det oppstår mulig konflikt mellom ulike roller, skal forskeren klargjøre i hvilken grad han eller hun taler ut fra forskerrollen eller ut fra andre roller.

----------------------

Case 3.2: Inhabilitet på grunn av forskningsinteresser i tilsettingskomité?
En forsker søkte å bli bedømt for professorkompetanse. I tilsettingsutvalget satt en phd-kandidat som hadde et veilederforhold til søkeren.

Spørsmål: Var det riktig at stipendiaten var med i panelet? Hvem bør avgjøre om det er inhabilitet i slike tilfelle?

Generell kommentar: Spørsmålet om habilitet er ikke alltid helt krystallklart, men generelt gjelder at dersom det oppstår en interessekonflikt som følge av relasjonen er det et tegn på inhabilitet.

Kommentarer fra pilotutprøverne:
Kommentar 1: Stipendiaten burde ikke vært med i tilsettingspanelet. Hennes/hans beslutninger vil sannsynligvis være mer subjektiv enn de ellers ville ha vært, når vedkommende har et veilederforholdt til søker. Mange hevder riktignok at det er viktigere for kvinner enn menn å kjenne noen i bedømmelseskomiteer – og generelt i tilsettingsprosessen - men det kan også slå begge veier. For å skape mest mulig nøytrale og rettferdige prosesser bør dette ikke forekomme, og det må være et felles ansvar for leder og andre involverte.

Kommentar 2: De som satte sammen komiteen burde kanskje i utgangspunktet forsøkt å sjekke om det eksisterte uheldige relasjoner og mulig inhabilitet. Når dette ikke ble gjort, burde stipendiaten selv reflektert over hvorvidt det var riktig å si ja til dette vervet. Dersom den som søkte opprykk fikk vite om sammensetningen, kunne denne personen kommet med innsigelser hvis vedkommende mente at stipendiaten var inhabil.

Forvaltningslovens regler for inhabilitet, se spesielt pkt. 4:
Når blir man inhabil?
Forvaltningslovens § 6 inneholder to hovedtyper regler om når man blir inhabil. I første ledd settes det opp en liste over typiske situasjoner hvor man blir inhabil uten noen nærmere skjønnsmessig vurdering. I annet ledd settes det så opp en skjønnsmessig generell regel som skal supplere de "automatiske" reglene i første ledd. Det kan ofte oppstå tvil om inhabilitetsspørsmålet og i de fleste sammenhenger vil tradisjonen være at saksbehandlerne i tvilssituasjoner heller fratrer enn å ta sjansen på å overtre inhabilitetsreglene.

I § 6, 1. ledd er det listet opp ulike situasjoner der inhabilitet oppstår. I punkt a) fastslås det at saksbehandleren (selvsagt) blir inhabil dersom han selv er part i saken.