TFE4850 - Verdensrommet – Satellitter og romsøppel, eller poteter på Mars? - Eksperter i team
Verdensrommet – Satellitter og romsøppel, eller poteter på Mars?
Det er få områder der tverrfaglighet er så viktig som i verdensrommet. Det er ikke kun teknologi, som elektronikk og mekanikk, som er viktig. Også kompetanse fra medisin, biologi, byggfag, psykologi, sosiologi, rettsvitenskap/jus, og økonomi spiller store roller når vi snakker om fremtidig kolonisering av verdensrommet.
Fremtidens langvarige, bemannede romferder vil for eksempel trenge innsikt i hvordan mennesker påvirkes av å leve tett sammen. Vi vil leve i små grupper, i et fysisk miljø som påvirker kroppen og helsen på helt andre måter enn miljøet vi er vant til fra landjorda. Hva gjør du for eksempel dersom en av dine med-astronauter får panikkanfall på vei mot landing på Mars? Hva gjør dere dersom grønnsakene dere som samfunn er fullstendig avhengig av for å overleve på en fremmed planet ikke vokser som de skal i drivhusene sine?
Dagens utfordring med romsøppel i bane rundt jorda vil bli større ettersom flere objekter skytes opp i bane. Hvordan kan man unngå at romsøppel hoper seg opp og etter hvert gjør nye oppskytinger umulig? Hvilken teknologi kan man bruke for å fjerne romsøppel, og hvem bestemmer hva man har lov til å fjerne? Finnes det en inntjeningsmodell for fjerning av romsøppel som gjør at private selskaper vil bli med på den ekstremt kostbare teknologiutviklingen? Og hvordan kan man hindre misbruk av teknologi utviklet for gode hensikter?
Bruk av verdensrommet til å overvåke fenomen på jorda er naturlig knyttet opp mot flere av FNs bærekraftsmål. For eksempel bidrar informasjon fra vårt nære verdensrom allerede i dag med data til bærekraftig landbruk (mål 2), bærekraftig utnyttelse av livet i havet (mål 14) og overvåkning av økosystemer på landjorda (mål 15). Norsk Romsenter diskuterer bruk av satellittdata i forbindelse med ekstremvær her: https://www.romsenter.no/no/Aktuelt/Siste-nytt/Forbereder-seg-paa-neste-flomkrise-ved-hjelp-av-satellittdata
I tillegg til de store og mer åpne spørsmålene kan man i denne landsbyen også dykke ned i mer jordnære (sic) prosjekter, som utvikling av sensorsystemer, instrumenter og elektronikk for raketter og satellitter. I et samarbeid mellom teknologer og ikke-teknologer kan man komme frem til løsninger på aktuelle utfordringer, med høy grad av samfunnsnytte. Overordnet kan det for eksempel dreie seg om hvordan utviklingsland kan bedre dra nytte av verdensrommet for å sikre egen matforsyning eller for å unngå tap av menneskeliv ved naturkatastrofer. Stikkord for teknologene i denne sammenhengen kan for eksempel være maskinering, elektronikkutvikling, systemdesign, kretsdesign, lodding, og programmering. For ikke-teknologer kan det nevnes både samfunnsfag, geografi, antropologi, kulturforståelse, og arkeologi.
Relevant kompetanse
I denne landsbyen ønsker vi oss deg som har en sterk interesse for verdensrommet. Det inkluderer romteknologi og teknisk tverrfaglighet, men også samfunnsutvikling, for eksempel i forbindelse med kolonisering av andre planeter.
Du kan gjerne ha interesse for og/eller kjennskap til:
- 3D-modellering/CAD
- Økonomi
- Programmering (C, C++, Python mm. For Linux, mikrokontroller)
- Psykologi
- Hardware og «fikling». Bygging av elektronikk og andre deler
- Radiokommunikasjon/satellittkommunikasjon
- Medisin/biologi
- Etikk/filosofi
- Statsvitenskap
- Antropologi
- Ymse romteknologi (fjernmåling, atmosfærefysikk, bemannet romfart, utforsking, materialteknologi m.m.)
Egen motivasjon og vilje til å jobbe med romrelaterte spørsmål er det viktigste!
Om landsbyen
Oppgaven hver gruppe skal løse vil i stor grad kunne bli utformet av gruppen selv. Det regnes som en del av faget å finne frem til en problemstilling der gruppens tverrfaglige kompetanse kan brukes i størst mulig grad. Det vil bli foreslått interesseområder fra eksterne samarbeidspartnere, som for eksempel Andøya Space Education og Norsk Romsenter, men gruppene må finne og spisse sin egen problemstilling.
På NTNU er mye av satsingen på verdensrommet basert på satellitter og jordobservasjon. Der ligger det store muligheter for å finne relevante temaer å sette seg inn i og å jobbe med.
Det pågår to satellittprosjekter ved NTNU der studenter er sterkt involvert. Den studentdrevne organisasjonen Orbit har sendt opp satellitten SelfieSat og utvikler nå flere andre satellitter der den første har planlagt oppskyting sent 2023/tidlig 2024. Norges forskningsråd har støttet det vitenskapsdrevne prosjektet HYPSO/MASSIVE der professorer, PhD-kandidater, og studenter på både Master- og Bachelornivå samarbeider om utvikling av en nyttelast med et hyperspektralt kamera for en CubeSat. Begge prosjektene er tilknyttet paraplyenheten NTNU SmallSat Lab. Det kan være mulig å samarbeide med begge i forbindelse med oppgaven i EiT Verdensrommet. Her må gruppene selv aktivt gå inn og be om samarbeid.
Bakgrunnsinformasjon:
- http://www.orbitntnu.com/
- http://www.cubesat.org/.
- https://www.facebook.com/OrbitNTNU/ (Mer oppdatert informasjon)
- https://www.hypso.space/
- https://www.ntnu.edu/ie/smallsat
- https://www.esa.int/
Andre aktuelle samarbeidspartnere for landsbyen er:
- CIRiS – senter for tverrfaglig forskning i rommet
- Norsk Romsenter (www.romsenter.no)
- Andøya Space (https://www.andoyaspace.no/), tidligere kjent som Nasjonalt senter for romrelatert opplæring, NAROM (www.narom.no).
Det er flere mulige oppgaver i landsbyen. Under er et lite utvalg av oppgaver som har vært aktuelle:
- Bidra sammen med masterstudenter og andre frivillige i studentsatellittprosjektet Orbit til å ferdigstille og integrere delsystemene til satellitten
- Bidra til CIRiS sine prosjekter knyttet opp mot bemannet romfart og dyrking av planter i verdensrommet.
- Videreutvikle scenarier til Andøya Space Education sitt nettbaserte interaktive læringsverktøy Andøya Mission Control.
- Lage en egen nyttelast for studentraketten som skal skytes opp på vårsemesteret i faget Romteknologi II. Hele eller deler av gruppa skal reise til Andøya sammen med romteknologifaget for å skyte opp raketten (avhengig av ledig plass på Andøya)
- Planlegge og bygge nyttelast til ballongkampanje sammen med Orbit-prosjektet
Et siste mål og motivasjonsfaktor er at vi ønsker å oppfordre gruppene til å sende inn abstract (dvs. sammendrag av arbeidet sitt) til en internasjonal romteknologikonferanse og delta på denne om abstract blir antatt. En aktuell konferanse er den årlige International Astronautical Congress (IAC). NB: Deltakelse på slike konferanser blir ikke dekket økonomisk av EiT, men det finnes en rekke støtteordninger som det er mulig å søke om. Info om dette blir gitt om det blir aktuelt.
Fakta
- Emnekode: TFE4850
- Landsbytittel: Verdensrommet – Satellitter og romsøppel, eller poteter på Mars?
- Type: Langsgående
- Språk: Norsk
- Landsbyleder: Amund Gjersvik
- Kontaktinformasjon: amund.gjersvik@ntnu.no
- Undervises: Vår 2025
- Vertsfakultet: IE
Undervisningsted: Trondheim
Viktig informasjon om EiT:
- Det unike med EiT er fokuset på samarbeidskompetanse og gruppeprosesser.
- Undervisningsformen i EiT forutsetter at alle bidrar og er til stede hele semesteret. Derfor er det obligatorisk tilstedeværelse hver landsbydag.
- De første dagene av undervisningen er spesielt viktige i EiT. Det er da dere i gruppa blir kjent med hverandre, og diskuterer hva hver enkelt kan bidra med. Dere skal også utarbeide den obligatoriske samarbeidsavtalen, samt begynne å utarbeide en felles problemstilling.
- Utfyllende informasjon om Eksperter i team finner du på siden for studenter.