Eksperter i team (EiT) - Experts in Teamwork (EiT)

Ansvarlig faglærer: Hanne Rustad

Ansvarlig enhet: Fagseksjon for Eksperter i team, Fakultet for økonomi

Faglærer (landsbyleder) og landsbytema for hvert emne (landsby) presenteres på nettsidene:
www.ntnu.no/eit (norsk) og www.ntnu.edu/eit (engelsk)

Studienivå: Høyere grads nivå

Studiepoeng: 7,5

Undervises kun i vårsemesteret

Vurderingsordning: Delvurdering

Faglig innhold

Gode løsninger på vanskelige utfordringer krever ofte samarbeid på tvers. Stadig flere virksomheter organiserer arbeidet i tverrfaglige team for å imøtekomme dette. I alle teamarbeid er det imidlertid ulikheter og uenigheter, og dette forsterkes i tverrfaglige team, hvor teammedlemmene snakker ut fra ulike fagretninger og arbeidsmetoder. For å få et team til å fungere godt må uenigheter og ulikheter håndteres, slik at ressurspotensialet utløses. Tverrfaglig teamarbeid krever dermed gode samarbeidsferdigheter. I emnet Eksperter i team utvikler studentene disse ferdighetene gjennom å jobbe med prosjekt i grupper sammen med studenter fra ulike studieprogram. Det legges stor vekt på at studentene reflekterer over konkrete samarbeidssituasjoner underveis i prosjektet. Tema for studentgruppenes prosjekt tar utgangspunkt i aktuelle problemområder fra samfunns- og arbeidsliv, og det legges til rette for at resultatene av studentgruppenes arbeid kan tas i bruk og bli realisert.

For mer informasjon om faglig innhold og rammer for emnet se www.ntnu.no/eit.

Læringsutbytte

Kunnskaper

• Studenten har praktisk og teoretisk kunnskap om gruppeprosesser, og kjenner sentrale begrep og forutsetninger for godt teamarbeid.
• Studenten kan ut fra erfaringer fra gruppa gjøre rede for forutsetninger for godt tverrfaglig teamarbeid.
• Studenten har innsikt i hvordan egne og andres handlingsmønstre og væremåter påvirker samarbeid.
• Studenten har innsikt i hvordan arbeidet med gruppeprosessen er integrert i og påvirker prosjektarbeidet og prosjektresultatet.

Ferdigheter

• Studenten kan anvende sin fagkompetanse i samarbeid med personer fra andre fagområder, og i fellesskap definere problemstillinger og finne løsninger på dem.
• Studenten kan anvende grunnleggende gruppeteori og begreper for å beskrive egne konkrete samarbeidssituasjoner.
• Studenten kan reflektere over og analysere hvordan gruppa kommuniserer, planlegger, beslutter, løser oppgaver, håndterer uenigheter og forholder seg til faglige, relasjonelle og personlige utfordringer, inkludert sin egen rolle i samarbeidet.
• Studenten kan gi og ta imot konstruktive tilbakemeldinger, på både individ- og gruppenivå, når det gjelder hvordan gruppemedlemmers handlingsmønstre og væremåter bidrar til samarbeidet, og kan reflektere over slike tilbakemeldinger.
• Studenten kan iverksette tiltak (aksjoner) som stimulerer samarbeid, og kan bidra til å forbedre samarbeidet.

Generell kompetanse

• Studenten har utvidet sitt perspektiv på egen fagkunnskap i møte med kompetanse fra andre fagområder, og kan bedre formidle og anvende sin fagkompetanse i samarbeid med studenter fra andre fagområder.
• Studenten kan samarbeide med personer fra andre fagområder og bidra til å utnytte deres felles tverrfaglige kompetanse.

Læringsformer og aktiviteter

Undervisningen i EiT foregår i emner (landsbyer) med normalt 5–6 studentgrupper. Læringsformen er prosjektbasert, og den største delen av aktivitetene i emnet foregår i studentgruppene. Gruppene gjennomfører et prosjekt fra idé til sluttføring, hvor fokus skal være innenfor emnets tema (landsbytema). Refleksjon over samarbeidet underveis er sentralt, og studentene blir utfordret til å utforske egne og andres handlingsmønstre og væremåter i gruppa og analysere hvordan gruppa kommuniserer, planlegger, beslutter, løser oppgaver, håndterer uenigheter og forholder seg til faglige, relasjonelle og personlige utfordringer. Dette skjer gjennom skriftlige refleksjoner, ved at gruppene gjennomfører strukturerte samspillsøvelser, og i samtaler med undervisningspersonalet (faglærer og læringsassistenter). Gruppene blir observert mens de arbeider, og observasjonene deles med studentgruppene som grunnlag for refleksjon.

De ulike emnene (landsbyene) kan ha ulik grad av digital samhandling, fra «virtuelle landsbyer», hvor alle landsbydagene foregår på nett, til «fysiske landsbyer», hvor alle landsbydagene foregår fysisk. Hvis studentene har valgt en virtuell landsby, er det en forutsetning at de deltar med både kamera og mikrofon.

Obligatoriske aktiviteter

• Obligatorisk oppmøte og krav til 80 % oppmøte på emnet.
  • Obligatorisk deltakelse første eller andre landsbydag pga. utarbeidelse av gruppas samarbeidsavtale.
  • Obligatorisk deltakelse på perspektivsamtale.
  • Obligatorisk deltakelse den dagen det er sluttpresentasjon av prosjektet.
• Samarbeidsavtale: Utarbeides av gruppa i løpet av de to første landsbydagene. 
• Perspektivsamtale: Studentene deltar i en samtale om samarbeidet i studentgruppa ved undervisningsslutt.
• Muntlig presentasjon: Studentgruppene skal gi en muntlig presentasjon av prosjektet ved undervisningsslutt.

De obligatoriske aktivitetene må være godkjent av faglærer før sluttarbeidet leveres til sensur. Det er en forutsetning at hele studentgruppa deltar i de obligatoriske aktivitetene. Oppmøte er hver virkedag (man–fre) tre uker i januar i intensive landsbyer, og hver onsdag i perioden januar–april i langsgående landsbyer. En betydelig del av samarbeidet i studentgruppene må foregå synkront, uavhengig av om de møtes fysisk eller virtuelt, som en nødvendig forutsetning for å utvikle samarbeidskompetanse. Derfor er det obligatorisk oppmøte i landsbyene i den oppgitte undervisningstiden (normalt kl. 08.00–16.00).

Mer om vurdering

Studentgruppas sluttarbeid består av to delvurderinger som vektes likt. Hver av delene blir vurdert i henhold til karakterskalaen A–F. Gruppa får én felles karakter.

Sluttarbeidet består av to deler, en prosjektdel og en prosessrapport. Prosjektdelen er enten en skriftlig rapport eller en muntlig eksamen. Hvilken vurderingsform (skriftlig eller muntlig prosjektdel) de ulike EiT-emnene har, fremgår av emnebeskrivelsen og landsbybeskrivelsen til det enkelte emne. Landsbybeskrivelsen til de enkelte landsbyene finnes på www.ntnu.no/eit.

Forventningene til studentgruppas arbeid og kriterier for vurderingen gjøres tilgjengelig ved studiestart.

Prosjektdelen teller 50 %, og prosessrapporten teller 50 % av den endelige karakteren.

Ved karakteren «ikke bestått» eller gjentak av bestått eksamen må hele emnet tas om igjen.

Forkunnskapskrav

Opptak til EiT krever studierett på et masterprogram hvor EiT inngår. Andre studenter kan søke opptak til EiT, men må være kvalifisert for opptak til et masterstudium for å kunne delta.

Kursmateriell

Materiell gjøres tilgjengelig ved studiestart.

Vedtatt av Rektor som styre for EiT.

Emneskildring Eksperter i team (EiT) 2024/2025

Ansvarleg faglærar: Hanne Rustad

Ansvarleg eining: Fagseksjon for Eksperter i team, Fakultet for økonomi

Faglærar (landsbyleiar) og tema for kvart emne (landsby) vert presentert på nettsidene:
www.ntnu.no/eit (norsk) og www.ntnu.edu/eit (engelsk)

Studienivå: Høgare grads nivå

Studiepoeng: 7,5 SP

Vert berre undervist i vårsemesteret

Vurderingsordning: Delvurdering

Fagleg innhald

Gode løysingar på vanskelege utfordringar krev ofte samarbeid på tvers. Stadig fleire verksemder organiserer arbeidet i tverrfaglege team for å imøtekomme dette. I alle teamarbeid er det ulikskapar og usemje, og dette vert forsterka i tverrfaglege team, der teammedlemmane snakkar ut frå ulike fagretningar og arbeidsmetodar. For å få eit team til å fungere godt må usemje og ulikskap verte handtert, slik at ressurspotensialet vert utløyst. Tverrfagleg teamarbeid krev såleis gode samarbeidsferdigheiter. I emnet Eksperter i team utviklar studentane desse dugleikane gjennom å jobbe med prosjekt i grupper saman med studentar frå ulike studieprogram. Det vert lagt stor vekt på at studentane reflekterer over konkrete samarbeidssituasjonar undervegs i prosjektet. Tema for prosjekta til studentgruppene tek utgangspunkt i aktuelle problemområde frå samfunns- og arbeidsliv, og det vert lagt til rette for at resultata av studentgruppene sitt arbeid kan verte teke i bruk og verte realisert.

For meir informasjon om fagleg innhald og rammer for emnet, sjå www.ntnu.no/eit.

Læringsutbytte

Kunnskapar

• Studenten har praktisk og teoretisk kunnskap om gruppeprosessar og kjenner sentrale omgrep og føresetnadar for godt teamarbeid.
• Studenten kan ut frå erfaringar frå gruppa gjere greie for føresetnadar for godt tverrfagleg teamarbeid.
• Studenten har innsikt i korleis eigne og andre sine handlingsmønster og veremåtar påverkar samarbeid.
• Studenten har innsikt i korleis arbeidet med gruppeprosessen er integrert i og påverkar prosjektarbeidet og prosjektresultatet.

Ferdigheiter

• Studenten kan ta i bruk fagkompetansen sin i samarbeid med personar frå andre fagområde, og i fellesskap definere problemstillingar og finne løysingar på dei.
• Studenten kan ta i bruk grunnleggjande gruppeteori og omgrep for å skildre eigne konkrete samarbeidssituasjonar.
• Studenten kan reflektere over og analysere korleis gruppa kommuniserer, planlegg, avgjer, løyser oppgåver, handterer usemje og forheld seg til faglege, relasjonelle og personlege utfordringar, inkludert si eiga rolle i samarbeidet.
• Studenten kan gje og ta imot konstruktive tilbakemeldingar, på både individ- og gruppenivå, når det gjeld korleis gruppemedlemmar sine handlingsmønster og veremåtar bidreg til samarbeidet, og kan reflektere over slike tilbakemeldingar.
• Studenten kan setje inn tiltak (aksjonar) som stimulerer samarbeid, og kan bidra til å betre samarbeidet.

Generell kompetanse

• Studenten har utvida perspektivet sitt på eigen fagkunnskap i møte med kompetanse frå andre fagområde, og kan betre formidle og ta i bruk fagkompetansen sin i samarbeid med studentar frå andre fagområde.
• Studenten kan samarbeide med personar frå andre fagområde og bidra til å utnytte den felles tverrfaglege kompetansen deira.

Læringsformer og aktivitetar

Undervisninga i EiT føregår i emne (landsbyar) med normalt 5–6 studentgrupper. Læringsforma er prosjektbasert, og den største delen av aktivitetane i emnet føregår i studentgruppene. Gruppene gjennomfører eit prosjekt frå idé til sluttføring, der fokus skal vere innanfor temaet i emnet (landsbytema). Refleksjon over samarbeidet undervegs er sentralt, og studentane blir utfordra til å utforske eigen og andre sine handlingsmønster og veremåtar i gruppa og analysere korleis gruppa kommuniserer, planlegg, avgjer, løyser oppgåver, handterer usemje og forheld seg til faglege, relasjonelle og personlege utfordringar. Dette skjer gjennom skriftlege refleksjonar, ved at gruppene gjennomfører strukturerte samspelsøvingar, og i samtaler med undervisningspersonalet (faglærar og læringsassistentar). Gruppene blir observerte medan dei arbeider, og observasjonane vert delte med studentgruppene som grunnlag for refleksjon.

Dei ulike emna (landsbyane) kan ha ulik grad av digital samhandling, frå «virtuelle landsbyar», der alle landsbydagane føregår på nett, til «fysiske landsbyar», der alle landsbydagane føregår fysisk. Om studentane har vald ein virtuell landsby, er det ein føresetnad at dei deltek med både kamera og mikrofon.

Obligatoriske aktivitetar

• Obligatorisk oppmøte og krav til 80 % oppmøte på emnet. 
  • Obligatorisk deltaking fyrste eller andre landsbydag pga. utarbeiding av samarbeidsavtale i gruppa.
  • Obligatorisk deltaking på perspektivsamtale.
  • Obligatorisk deltaking den dagen det er sluttpresentasjon av prosjektet.
• Samarbeidsavtale: Vert utarbeidd av gruppa i løpet av dei to fyrste landsbydagane. 
• Perspektivsamtale: Studentane deltek i ein samtale om samarbeidet i studentgruppa ved undervisningsslutt. 
• Munnleg presentasjon: Studentgruppene skal gjes ein munnleg presentasjon av prosjektet ved undervisningsslutt.

Dei obligatoriske aktivitetane må vere godkjende av faglærar før sluttarbeidet vert levert til sensur. Det er ein føresetnad at heile studentgruppa deltek i dei obligatoriske aktivitetane. Oppmøte er kvar verkedag (mån–fre) tre veker i januar i intensive landsbyar, og kvar onsdag i perioden januar–april i langsgåande landsbyar. Ein betydeleg del av samarbeidet i studentgruppene må føregå synkront, uavhengig av om dei møtest fysisk eller virtuelt, som ein nødvendig føresetnad for å utvikle samarbeidskompetanse. Derfor er det obligatorisk oppmøte i landsbyane i den oppgjevne undervisningstida (normalt kl. 08.00–16.00).

Meir om vurdering

Sluttarbeidet til studentgruppa består av to delvurderingar som vert vekta likt. Kvar av delane vert vurdert etter karakterskalaen A–F. Gruppa får éin felles karakter.

Sluttarbeidet består av to delar, ein prosjektdel og ein prosessrapport. Prosjektdelen er anten ein skriftleg rapport eller ein munnleg eksamen. Kva for ei vurderingsform (skriftleg eller munnleg prosjektdel) dei ulike emna har, finn du i emneskildringa og landsbyskildringa til det enkelte emnet. Landsbyskildringa til dei enkelte landsbyane er å finne på www.ntnu.no/eit.

Forventningane til studentgruppa sitt arbeid og kriteria for vurderinga vert gjort tilgjengeleg ved studiestart.

Prosjektdelen tel 50 %, og prosessrapporten tel 50 % av den endelege karakteren.

Ved karakteren «ikkje bestått» eller gjentak av bestått eksamen må ein ta heile emnet om igjen.

Forkunnskapskrav

Opptak til EiT krev studierett på eit masterprogram der EiT inngår. Andre studentar kan søkje opptak til EiT, men må vere kvalifiserte for opptak til eit masterstudium for å kunne delta.

Kursmateriell

Materiell vert gjort tilgjengeleg ved studiestart.

Vedteken av Rektor som styre for EiT.