Fysisk aktivitet og hjerteflimmer – CERG
Atrieflimmer: Påvirker kondisjon og fysisk aktivitetsnivå risiko og prognose?
Mer enn 100 000 nordmenn har atrieflimmer, den vanligste formen for hjerteflimmer. Atrieflimmer rammer først og fremst eldre, og i løpet av de neste tiårene kommer eldrebølgen etter all sannsynlighet til å føre med seg en dobling av antall nordmenn med denne typen hjerterytmeforstyrrelse.
Tidligere studier tyder på at moderate mengder trening reduserer risikoen for å få atrieflimmer, mens mye kondisjonstrening over mange år ser ut til å kunne gi økt risiko. Vi har derimot ikke visst hva som er optimal treningsdose for å holde flimmerrisikoen så lav som mulig, eller om sammenhengen mellom fysisk aktivitet og atrieflimmer er forskjellig for kvinner og menn.
I doktorgradsprosjektet sitt har treningsfysiolog Lars Elnan Garnvik undersøkt hvordan både kondisjon og fysisk aktivitet med moderat og høy intensitet er koblet til risiko for å få atrieflimmer. Han har også sett på om fysisk form og aktivitetsnivå har betydning for risikoen for å dø av hjerte- og karsykdom dersom man allerede har etablert atrieflimmer. Alle studiene bruker data fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag. En stor styrke ved studiene er at studiene baserer seg på bekreftede atrieflimmerdiagnoser, i motsetning til mange tidligere studier hvor deltakerne selv forteller om de har flimmer eller ikke.
Doktorgradsprosjekt: Physical activity and cardiorespiratory fitness as determinants of atrial fibrillation incidence and prognosis. Observational findings from the HUNT study
Kandidat: Lars Elnan Garnvik
Disputas: 24. mars 2020
Risikoen for atrieflimmer er lavere jo mer fysisk aktiv man er, og det gjaldt spesielt for personer med fedme. Fedme er en velkjent risikofaktor for atrieflimmer, og sammenlignet med normalvektige som trente mye hadde inaktive personer med BMI over 30 omtrent dobbelt så høy risiko for å utvikle flimmer i studien vår. For de med fedme som trente mye var imidlertid ikke risikoen økt med mer enn ca. 50 %.
Resultatene tyder på at fysisk aktivitet er bra for å begrense den økte risikoen for atrieflimmer hos personer med fedme. Studien baserer seg på opplysninger om 43 602 menn og kvinner som deltok i Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag mellom 2006 og 2008. Nesten 1500 av dem fikk bekreftet atrieflimmer innen utgangen av 2015.
Tidsskrift: European Journal of Preventive Cardiology
Publisert: 25. juni 2018
Hør Lars Elnan Garnvik fortelle mer utfyllende om studien i CERG-podkasten:
Menn og kvinner har lavere risiko for atrieflimmer jo bedre kondisjon de har. Studien vår kobler også bedring i kondisjon over tid til lavere risiko. Resultatene baserer seg på nesten 40 000 kvinner og menn som deltok i den tredje helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT3), og kondisjonen deres ble estimert med Kondiskalkulatoren vår. Resultatene tyder på at god kondisjon og trening som forbedrer kondisjonen reduserer risikoen for atrieflimmer.
I løpet av drøyt åtte års oppfølging fikk over 1000 av deltakerne en bekreftet hjerteflimmerdiagnose. Vi delte inn alle menn og kvinner i fem grupper ut fra hvor god estimert kondis de hadde sammenlignet med andre på samme alder. Femtedelen av kvinner med aller best kondis hadde bare halvparten så høy risiko som de som hadde dårligst kondisjon. For menn var risikoen lavest hos den nest beste femtedelen. Vi så på endring av kondisjon over tid hos mer enn 22 000 deltakere som også hadde deltatt i HUNT2 elleve år før HUNT3, og de som forbedret kondisjonen sin mellom de to undersøkelsene hadde 44 % lavere risiko for hjerteflimmer enn de som fikk dårligere kondis i løpet av perioden.
Tidsskrift: Medicine & Science in Sports & Exercise
Publisert 25. juni 2019
Både regelmessig fysisk aktivitet og god kondisjon ser ut til å kunne beskytte mot tidlig død og alvorlige hjerte- og karhendelser for personer som har hjerteflimmer. Både trening med moderat og høy intensitet er forbundet med betydelig redusert risiko. Vi fant høyere helserisiko blant inaktive personer med atrieflimmer enn inaktive uten flimmer, men ikke blant fysisk aktive med atrieflimmer. Det finnes ikke egne retningslinjer for trening for personer med atrieflimmer i dag, men studien vår indikerer helt klart at også denne gruppa bør trene regelmessig for å begrense faren for hjerte- og karsykdom og tidlig død.
Vi inkluderte 1117 pasienter som hadde atrieflimmer da de deltok på den tredje helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag mellom 2006 og 2008. Snittalderen deres var på drøyt 70 år, og de ble fulgt fram til høsten 2015. De som rapporterte å trene i tråd med anbefalingene til helsemyndighetene hadde nesten halvert risiko for å dø sammenlignet med de som trente mindre. Det samme fant vi for dødsfall som følge av hjerte- og karsykdom. Vi estimerte kondisjonen til alle deltakerne med Kondiskalkulatoren vår, og det viste seg at risikoen for å dø i løpet av oppfølgingsperioden sank med 12 % for hver økning på 3,5 kondisjonstall. For hjerte- og karrelaterte dødsfall var denne risikoreduksjonen 15 %. Alle resultatene er justert for andre forskjeller mellom gruppene, for å i størst mulig grad isolere sammenhengene mellom trening, kondisjon og helserisiko.
Tidsskrift: European Heart Journal
Publisert 11. februar 2020
Send oss en e-post:
cerg-post@mh.ntnu.no
Send oss vanlig post:
NTNU, Fakultet for medisin og helsevitenskap
Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk
Postboks 8905
7491 Trondheim
Besøk oss:
St. Olavs Hospital
Prinsesse Kristinas gt. 3
Akutten og Hjerte-lunge-senteret, 3. etg.
7006 Trondheim
NTNU-forskere som har bidratt i artikler fra doktorgradsprosjektet
-
Hanne Ellekjær Førsteamanuensis
+4741562687 hanne.ellekjar@ntnu.no Institutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap -
Lars Berton Forr-Garnvik Sensor
lars.b.garnvik@nord.no Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk -
Imre Janszky Professor
73597575 +4794130241 imre.janszky@ntnu.no Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie -
Jan Pål Loennechen
jan.loennechen@ntnu.no Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk -
Vegard Malmo Stipendiat og Lege i Spesialisering
vegard.malmo@ntnu.no Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk -
Bjarne Martens Nes Forsker ved CERG
+4772828139 bjarne.nes@ntnu.no Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk -
Ulrik Wisløff Professor og leder av CERG
+4772828113 ulrik.wisloff@ntnu.no Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk
Den 25. konferansen for Norsk forening for epidemiologi
GOD FORM MOT HJERTEFLIMMER OG ENDRINGER I HJERNEN
Våre doktorgradsstipendiater Lars Elnan Garnvik og Ekaterina Zotcheva presenterte rykende ferske forskningsresultater da Norsk forening for epidemiologi arrangerte sin årlige konferanse i Trondheim i november.
Les mer og se utdrag fra presentasjonene og bilder fra arrangementet