Rektor har vedtatt prinsipper for utvikling av areal ved NTNU

Nyheter, 21. februar

Rektor har vedtatt prinsipper for utvikling av areal ved NTNU

I løpet av 2021 har fem temagrupper ved NTNU jobbet med å utarbeide prinsipper for utvikling av læringsarealer, knutepunkt, spesialarealer, arbeidsplasser og uteområder. Dette er tema som går på tvers av alle NTNUs fagmiljø.

Illustrasjon av Fleksilab - pilotprosjekt på spesialareal — Illustrasjon av Fleksilab - pilotprosjekt om sambruk av spesialareal ved Institutt for psykologi

Prinsippene er gjennom temagruppenes arbeid videreutviklet fra NTNUs arealkonsepter som ble vedtatt i 2018 og gir overordnede retningslinjer for utformingen av fremtidens areal ved NTNU.

Den endelige ordlyden i prinsippene slik de står i Rektorvedtaket er justert på bakgrunn av tilbakemeldinger fra behandling av utkast til vedtak oktober-februar, i rektorat, dekanmøte, AMU og SESAM.

Prinsippene skal være et verktøy for bygge- og ombyggingsprosjekter ved NTNU. Hensikten er å sikre en helhetlig og sammenhengende utvikling, slik at fremtidens bygg og arealer gir bedre vilkår for NTNUs kjerneoppgaver; utdanning og læringsmiljø, forskning, kunstnerisk virksomhet, innovasjon og nyskaping og formidling. 

Dette er svært aktuelt ettersom NTNU i løpet av de kommende årene gjennomfører flere store utviklingsprosjekt knyttet til campus.

14. februar vedtok rektor at følgende prinsipper for læringsareal, knutepunkt, spesialarealer, arbeidsplass og drift og forvaltning – utomhus arealer skal være retningsgivende i planlegging og arealutvikling:

Rektorvedtak på prinsipper for arealutvikling ved NTNU (pdf)

Prinsipper for utvikling av areal

Hovedknutepunktet ved NTNU skal:

lokaliseres i og ved Hovedbygningen.
være NTNUs ansikt utad og samlende hjerte innad.
i større grad enn Sentralt læringsstrøk orienteres mot eksterne aktiviteter.

Delknutepunktene ved NTNU sine campus inngår i et hierarkisk nettverk som skal bidra til å fremheve de enkelte faglige klyngenes identitet, og gjøre dem gjenkjennbare som NTNU-klynger. Alle delknutepunkt skal bestå av følgende fasiliteter:

Basisfasiliteter i tråd med NTNUs arealkonsept for knutepunkt.
En eller flere unike attraksjoner som ikke finnes andre steder.
Utearealer som understøtter felleskap og møter.

Sentralt læringsstrøk

vil for NTNUs campus i Trondheim ligge i Sentralbyggene på Gløshaug-platået.
skal inspirere til læring og bidra til å skape identitet.
skal primært orienteres mot interne aktiviteter, men også noen eksterne aktiviteter.

Fagland skal etableres både i Sentralt læringsstrøk og i faglige klynger.

Fagland skal bidra til å styrke studentenes identitet og tilhørighet til NTNU, og bygge opp under tverrfaglig samarbeid.
Studentarbeidsplasser for 1-3 års studenter plasseres i sentralt læringsstrøk som del av fagland.
De ulike faglige klyngene skal definere hvilke konkrete funksjoner lokale fagland skal ha.

Figur som illustrerer knutepunkt — Knutepunkt: Fra spredt og innadvendt, til ett sentralt hovedknutepunkt

Figur som illustrerer læringsstrøk — Læringsarena: Fra store områder med lav variasjon, til konsentrerte, varierte læringsstrøk

Tverrfaglighet, bærekraft og kvalitet skal ligge til grunn for prioritering og programmering.
Det skal aktivt sees etter nye muligheter for utvikling og utnyttelse av spesialareal, spesielt deling på tvers. Dette kan bety en større konsentrasjon av infrastruktur, dersom det innebærer lettere tilgang for flere.
Spesialarealer er identitetsskapende. Dette kan bidra til å understøtte kvalitetsprinsippene og etablering av fagland.
Spesialareal bør være så åpne som de kan og så lukket som de må.

Sambruk av funksjoner: Det skal defineres hvilke funksjoner som skal deles i klyngen. Slike delte funksjoner plasseres slik at de er åpne og tilgjengelige for relevante brukere.

Kvalitet på arbeidsplasser: Behov knyttet til kjernevirksomheten vektes høyt. Faste plasser for ansatte er hovedregel. Det skal sikres kvalitet for alle typer arbeidsplasser, og at det legges til rette for de ulike funksjonelle behov som arbeidet krever.

Areal for arbeidsplasser skal være:

teknisk og arkitektonisk tilrettelagt for størst mulig andel enekontor. Dette skal gi størst mulig frihet i konkretisering av utforming.
teknisk og arkitektonisk tilrettelagt for tilstrekkelig antall åpne plasser med gode støtteareal. Dette skal sørge for tilstrekkelig kvalitet på åpne plasser.

En slik dobbel teknisk og arkitektonisk tilrettelegging gir fleksibilitet. Dette kan medføre noe økt kostnad. Det kan derfor bli nødvendig å gjøre prioriteringer mellom kostnad og fleksibilitet. Slike prioriteringer skal begrunnes.

Identitet og tilhørighet:

Det skal legges til rette for lokal tilpassing til de enkelte fagmiljø, innenfor de gitte rammer.
Det enkelte fagmiljø utformer sine arbeidssoner, innenfor gitte rammer.
Det oppmuntres til å legge vekt på utforming av identitetsmarkører som fremhever faglig identitet og tilhørighet.

Figur som illustrerer utvikling av arbeidsplass — Arbeidsplass: Fra tre standarder til tilpasningsdyktige arbeidsplasser

For å sikre sammenheng mellom de ulike delene av campus, skal utomhus og drift og forvaltning håndteres på tvers av de faglige klyngene.
NTNU skal som en del av sine prosjekter utforske ny funksjonalitet og bruk som gir økt aktivitet i uteområdene.  Blant annet skal det legges til rette for formidling og helsebringende aktivitet utomhus.
Initiativ for aktiviteter som kan skape liv på campus skal håndteres helhetlig.