Studentdrevet formativ OSKE

Studentdrevet formativ OSKE

Gjennomføring av formativ studentdrevet OSKE våren 2020. Studentene står utenfor OSKE-stasjonene og forbereder seg til å løse oppgavene
Gjennomføring av formativ studentdrevet OSKE våren 2020. Studentene står utenfor OSKE-stasjonene og forbereder seg til å løse oppgavene. Foto: CAME v/Anders Valseth

 

Hva?

OSKE (objektiv strukturert klinisk eksaminasjon) er en mye brukt klinisk eksamensform for helseprofesjonsutdannelser over hele verden. OSKE er en stasjonseksamensform hvor studentene går fra stasjon til stasjon og løser oppgaver innenfor kommunikasjon, undersøkelsesteknikk og praktiske prosedyrer. Oppgavene er laget av undervisere som også fungerer som eksaminatorer under gjennomføringen. 

Formativ OSKE (fOSKE) er lik en OSKE, bortsett fra at hovedformålet er læring og ikke summativ vurdering. I stedet for undervisere, er det studenter som både lager oppgaver og er eksaminator under gjennomføring. I tillegg er det i motsetning til en vanlig OSKE slik at eksaminator gir direkte tilbakemelding til studenten etter at vedkommende er ferdig på stasjonen. På denne måten får studenten umiddelbar tilbakemelding på hva som gikk bra og hva som bør øves mer på. I tillegg gir studenten tilbakemelding til eksaminatoren på oppgaven. Da avdekker man styrker og svakheter ved oppgavene studentene har laget. Det er viktig, siden oppgavene ligger tilgjengelig på nett, både for undervisere som ønsker å bruke dem til OSKE og for studenter som vil trene.

Her finner du oppgavene fra gjennomføringen

 

Hvorfor?

En av de beste måtene å lære på, er ved å bli testet. Derfor er det til studentenes fordel at de får muligheten til å delta på en formativ prøve før den reelle eksamen. OSKE har dessuten en karakteristisk eksamensform, slik at trening på denne også vil være en god forberedelse. Det er i tillegg lett å se for seg at faglig tilbakemelding fra en student på samme nivå kan være nyttig. Da har både eksaminator og student det klart for seg hva som er utfordrende å forstå, og hva som bør gjennomgås i mer detalj. 

 

Dette jobber vi med 

I CAME har vi i løpet av 2019 og 2020 innført fOSKE som et tilbud på 1.-, 3.-, og 4. studieår. Det er ca 300 studenter som har deltatt i prosjektet vårt, og flertallet ønsker at dette er noe som skal innføres permanent på medisinstudiet. Muligheten til å utvikle gode kliniske ferdigheter vil være svært viktig ved et medisinstudium der man ønsker å utdanne dyktige leger. 

Oppgaver formativ OSKE

Oppgaver formativ OSKE

– Under finner du lenke til oppgaver laget av studenter

Trykk på lenken under for å logge inn på sharepoint: 

Oppgaver formativ OSKE 


Referanser

Referanser

Anderson, P. A. (2012). Giving feedback on clinical skills: are we starving our young? J Grad Med Educ, 4(2), 154-158. doi:10.4300/JGME-D-11-000295.1

Armstrong, E., & Parsa-Parsi, R. (2005). How can physicians' learning styles drive educational planning? Acad Med, 80(7), 680-684. 

Burgess, A., Clark, T., Chapman, R., & Mellis, C. (2013). Senior medical students as peer examiners in an OSCE. Med Teach, 35(1), 58-62. doi:10.3109/0142159x.2012.731101

Chisnall, B., Vince, T., Hall, S., & Tribe, R. (2015). Evaluation of outcomes of a formative objective structured clinical examination for second-year UK medical students. Int J Med Educ, 6, 76-83. doi:10.5116/ijme.5572.a534

Cushing, A., Abbott, S., Lothian, D., Hall, A., & Westwood, O. M. (2011). Peer feedback as an aid to learning--what do we want? Feedback. When do we want it? Now! Med Teach, 33(2), e105-112. doi:10.3109/0142159X.2011.542522

Cutrer, W. B., Miller, B., Pusic, M. V., Mejicano, G., Mangrulkar, R. S., Gruppen, L. D., . . . Moore, D. E., Jr. (2017). Fostering the Development of Master Adaptive Learners: A Conceptual Model to Guide Skill Acquisition in Medical Education. Acad Med, 92(1), 70-75. doi:10.1097/ACM.0000000000001323

Khan, K. Z., Ramachandran, S., Gaunt, K., & Pushkar, P. (2013). The Objective Structured Clinical Examination (OSCE): AMEE Guide No. 81. Part I: an historical and theoretical perspective. Med Teach, 35(9), e1437-1446. doi:10.3109/0142159X.2013.818634

Khan, R., Payne, M. W. C., & Chahine, S. (2017). Peer assessment in the objective structured clinical examination: A scoping review. Med Teach, 39(7), 745-756. doi:10.1080/0142159x.2017.1309375

Kolb, David A. (1984). Experiential learning : experience as the source of learning and development. Englewood Cliffs, N.J.

Konopasek, L., Norcini, J., & Krupat, E. (2016). Focusing on the Formative: Building an Assessment System Aimed at Student Growth and Development. Acad Med, 91(11), 1492-1497. doi:10.1097/ACM.0000000000001171

Larsen, D. P., Butler, A. C., & Roediger, H. L., 3rd. (2008). Test-enhanced learning in medical education. Med Educ, 42(10), 959-966. doi:10.1111/j.1365-2923.2008.03124.x

Lee, C. B., Madrazo, L., Khan, U., Thangarasa, T., McConnell, M., & Khamisa, K. (2018). A student-initiated objective structured clinical examination as a sustainable cost-effective learning experience. Med Educ Online, 23(1), 1440111. doi:10.1080/10872981.2018.1440111

Lefroy, J., Watling, C., Teunissen, P. W., & Brand, P. (2015). Guidelines: the do's, don'ts and don't knows of feedback for clinical education. Perspect Med Educ, 4(6), 284-299. doi:10.1007/s40037-015-0231-7
Moineau, G., Power, B., Pion, A. M., Wood, T. J., & Humphrey-Murto, S. (2011). Comparison of student examiner to faculty examiner scoring and feedback in an OSCE. Med Educ, 45(2), 183-191. doi:10.1111/j.1365-2923.2010.03800.x

Nicol, David J., & Macfarlane‐Dick, Debra. (2006). Formative assessment and self‐regulated learning: a model and seven principles of good feedback practice. Studies in Higher Education, 31(2), 199-218. doi:10.1080/03075070600572090

Pugh, D., Desjardins, I., & Eva, K. (2018). How do formative objective structured clinical examinations drive learning? Analysis of residents' perceptions. Med Teach, 40(1), 45-52. doi:10.1080/0142159X.2017.1388502